Reiseblogg fra Travellerspoint

Karibu...

Velkommen

sunny 28 °C

Dan har vi tilbrakt en uke i Dar (som vi naa har begynt aa kalle den). Det foeles som en liten evighet siden vi kom, og samtidig som tiden har floeyet av gaarde.
Vi har tilbrakt formiddagene paa sykehuset med syke og ikke fullt saa syke barn, og laerer mye om hvodan vi skal stille kliniske diagnoser uten alle mulig hjelpemidler som er lett tilgjengelige hjemme.
Vi har gjort oss litt kjente rundt i omraadet her og funnet ut at vi er ploassert midt i et omraade for diplomater, og andre politiske aktoerer og er forholdsmessig skjermet for Dar`s bakside. For aa forflytte oss rundt omkring har vi tatt innover oss en trend vi liker, vi kjoerer Bajaj til sykehuset. Det er er moped (trehjuling) med baksete som sniker seg lettere gjennom trafikken en det meste annet, saa vi er alltid i tide naar dagen starter med vaar lojale venn som kjoerer og henter oss overalt, om enn til litt afrikansk tid (den du avtale pluss/minus en time). :)
Sykehuset vi er mest paa "Mayanmala" er et offentlig sykehus der man slipper aa betale for behandling. Alle er velkomne, men samtidig har de lite resurser a rutte med saa det er paaroerende som staar for mat, stell og all annen behandling som ikke er medisinsk. Vi er med en utrolig artig skrue av en lege, han har selv studert i Gdansk og proever stadig aa fortelle oss ting paa polsk, med relativt lite hell da vi slett ikke kan Polsk like flytdene som ham:) Han har studert verden rundt faar vi intrykka v saa vi nyte godt av hans erfaring, og suger til oss av tips og vink til hvordan praktisere i framtiden;)
Sykehuset har svaert lite utstyr, og man sender derfor de aller sykeste barna til et annet sykehus i naerheten der de har alt de trenger for tettere oppfoelgning. Paa en avdeling med mer en 30 pasienter med foreldre er det en lege og en sykepleier som arbeider og da skjoenner man jo fort hvorfor paaroerende maa ta ansvar for mye av stell og behandling. Barna har i hovedsak diare og dehydrering, malaria, hjernehinnebetennelse og forskjellige infeksjoner, og de som ikke kan avklares fullstendig faar innledende behandling foer de sendes videre. Alle som jobber paa sykehuset har tatt godt i mot oss, og vi er velkomne til aa vaere med paa nesten hva vi vil. Det er baade sykepleier studenter og legestudenter paa avdelingene saa vi er ofte en stor gjeng som oringer barna naar vi gaar paa morgenvisitt. Saa lang har ikke barna vist spesielt stor mistro til oss (hvite og rarae), men det hender at vi faar noen nysgjerrige blikk foer de vinker oss avsted;)
I morgen er planen at vi skal med paa foedestuden, og kanskje vi er saa heldige at vi faar vaere med aa ta i mot noen barn!

I helgene har vi fri, saa paa loerdag dro vi ut til en liten oey en droey time paa utsiden av Dar. Sand, parasoller av tre og solmatter av bast var alt man kunne finne, ingen turistfelle med evinnelige salg av diverse. Sol, sand og vann resulterte i en solbrendt rygg og roed nese, men humoeret paa topp:)
Soendag var vi paa utflukt med vaar kjaere mentor her i landet Dr. Kitindu - han kjoerte oss rundt hele Dar og viste oss alt det var verdt og se, og fikk deretter strenge instrukser om at skulle vi finne paa aa reise inn alene maatte vi huske aa ikke ha vesker, penger eller noe av verdi nettopp fordi vi ser ut som to reflekser midt i vintermoerket.

Skrevet av castlemore 06:08 Arkivert i Tanzania

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Du må være medlem av Travellerspoint for å reagere på denne reiseblogg.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint