Reiseblogg fra Travellerspoint

Jambo, nzuri sana, habari gana...

ZANZIBAR

Lenge siden sist, men under stjernene i Serengeti er bredbaandet ikke oppe aa gaar enda! Vi har det helt fantastisk, etter tre uker i Dar paa sykehus satte vi oss klokken fem om morgenen paa en buss opp til Moshi. Vi var lovet en fem timer lang busstur, men det skulle snart vise seg at det i 'swahili-tid' er naermere ni:)
Tissetrengte etter en laaaaaaang, varm og klam busstur ankom vi Moshi og gode venner. Derfra satte vi kursen ut i villmarken. Vi stappet en groennmalt "dhalla-dhalla" full av seks safari-lystne, en guide, en kokk, og bagasje nok til aa kle alle britene i hotpants og slippers. Med safaribukser og kikkert saa vi gjennom stoevet i Lake manyara giraffer, elefanter, aper, sebraer, gnu, pelikan, og mye mer. Dagen etter var planen aa se Serengeti, som vi etter 20 min foredrag fort laerte at egentlig heter Sirengeti - som paa masai betyr "land/slette uten ende". Vi satte kokken av sammen med teltene i leiren, og dro ut paa jakt etter loever, og gjett hva vi traff paa! En loeve paa middagsjakt. Krypende i savannegresset gjemte den seg, mens den gledet seg over tanken paa Impala til middag. Men hellet var ikke paa loevekvinnens side denne dagen, og Impalaen som lett loeper fra en loeve, kom seg unna til baade loevens og vaar store sorg.
Dagen etter stod vi opp grytidlig til stjerneklar himmel over serengeti, for aa faa med oss soloppgang over Serengeti. FANTASTISK! Ingen var direkte uthvilt etter aa ha vaaknet til hylet av en hyene midt mellom teltene og paafoelgene tysk turist-hysteri.
Etter aa ha kjoert oss litt vill, blitt guidet til riktig vei av lokale rangere, kom vi oss til den siste leiren mer enn 2000m over havet. Vi kom saa seint fram at de fleste andre turistene allerede satt rundt leirbaalet da seks sultne, og troette turister dro fram hodelyktene for aa sette opp telt i moerket. Tidlig i seng som de fleste var, var det bare noen faa heldige (meg selv inkludert) som fikk nyte synet av en liten sebra som gresset som det naturligste i verden mellom tre telt, uten aa bry seg det minste om sjokkerte turister med hodelykt og kamera.
Ngorogoro krateret som ligger soer for Serengeti fikk vi nyte etter noen timer med bilreparasjon i reinet og saa bar det tilbake til Moshi hvorfra noen satte kursen opp Kilimanjaro, og vi reiste mot varmere klima.
I skrivende stund sitter jeg paa et backpacker paradis av et hotel - dusj med varmtvann og alt - i Stone Town, og er som alle andre med hvit hud og vaert paa snokletur til prison island, solbrendt uten sammenligning.
Ettermiddagen har vi nytt med vill shopping i gater der det tidvis kan vaere nyttig aa betale en lokal for aa hejlpe deg aa finne retningen!
Imorgen setter vi kursen mot en Jambiani, en strand soer paa oeyen og satser paa noen herlige dager med sol foer ferien naermer seg slutt...

Skrevet av castlemore 09:31 Arkivert i Tanzania Kommentarer (1)

Jambo!

hei...

sunny 29 °C

Swahili er desverre ikke et spraak som gror paa meg, jeg elsker aa hoere det, men har ikke et eneste oere for det, saa langt holder jeg meg til "asante sana" som i det store og det hele betyr tusen takk, og kan brukes til de aller fleste spoersmal bortsett fra det vi blir spurt hele tiden - Haribu? - som betyr god morgen/ettermiddag/kveld, hvordan har du det? hvorpaa tusen takk ikke soemmer seg:)
Igaar satte vi kursen nordover ca 7 mil, paa den tanzanianske maaten. Vi satte oss ombord i en dhalladhalla, en minibuss som i teorinen rommer ca 20, men vi fikk opp til flere ganger bevist at med en mann hengende ut av vinduet og 7 staaende, to sittende i midgangen, med en provisorisk benk bak foerer setet, var det absolutt plass til maaaaange fler. Hadde jeg klart aa laste opp bilder skulle jeg gjort det for aa illustrere tettheten mennesker ombord. Man faar en ny instilling til hav som er en laaaaang ubehagelig busstur naar man sitter under en svett manns armhule, og i tillegg balanserer paa et sete med plass til en der det sitter to. Den to timer lange bussturen tok oss til en liten by som heter Bagamoyo, det er den foerste hovendstaden i Tanganyiaka, der blandt andre Livingstone hoppet i land for aa ta til orde mot slavehandel. Vi besoekte det stedet der de foerste frigjorte fangene fra Zanzibar ble tatt imot paa fastlandet til frihet og katolisme. The Catholic "Fathers of the Holy Ghost" Mission. Det er ogsaa et av mange utgangspunkt for de kartskriverne som en gang i tiden var svaert opptatt av aa finne den fantastiske Nilens utspring. Sammen med en lite engelsktalene bajaj-sjaafoer tok vi oss igjennom Bogamoyos trange og utslitte gater ned til et ekte lokalt fiskemarked som paa ingen maate var plaget av tursiter. Sittende paa en stein saa vi utover det indiske hav og vurderte mulighetene for a seilie med en gammel trebaat med seil over til Zanzibar, men uansett hvor fristende det maatte vaere med stjernenatt paa aapent hav, skal jeg i alle fall ha med meg redningsvest foer jeg setter mine bein i hva som lett kan beskrives som to uthulte tretammer limt sammen...
Med stor fare for at stroemmen gaar igjen, etter aa ha skrevet dette i to deler med 50min mellomrom i paavente av stroem, gir jeg meg her enda en gang uten bilder...
I kveld er det tid for bursdagsmiddag og vannpipe-pub, imorgen kommer det besoek fra Norge!

Ps. til den som lurer, dagens antrekk: en rutete bluse fra rabalder, en linbukse fra "langt bak i skapet" og rosa og turkise slippers som er det eneste foettene mine aksepterer etter at jeg paa doed og liv skulle smelle lilletaaa rett i sengekanten:)

Skrevet av castlemore 07:18 Arkivert i Tanzania Kommentarer (0)

Karibu...

Velkommen

sunny 28 °C

Dan har vi tilbrakt en uke i Dar (som vi naa har begynt aa kalle den). Det foeles som en liten evighet siden vi kom, og samtidig som tiden har floeyet av gaarde.
Vi har tilbrakt formiddagene paa sykehuset med syke og ikke fullt saa syke barn, og laerer mye om hvodan vi skal stille kliniske diagnoser uten alle mulig hjelpemidler som er lett tilgjengelige hjemme.
Vi har gjort oss litt kjente rundt i omraadet her og funnet ut at vi er ploassert midt i et omraade for diplomater, og andre politiske aktoerer og er forholdsmessig skjermet for Dar`s bakside. For aa forflytte oss rundt omkring har vi tatt innover oss en trend vi liker, vi kjoerer Bajaj til sykehuset. Det er er moped (trehjuling) med baksete som sniker seg lettere gjennom trafikken en det meste annet, saa vi er alltid i tide naar dagen starter med vaar lojale venn som kjoerer og henter oss overalt, om enn til litt afrikansk tid (den du avtale pluss/minus en time). :)
Sykehuset vi er mest paa "Mayanmala" er et offentlig sykehus der man slipper aa betale for behandling. Alle er velkomne, men samtidig har de lite resurser a rutte med saa det er paaroerende som staar for mat, stell og all annen behandling som ikke er medisinsk. Vi er med en utrolig artig skrue av en lege, han har selv studert i Gdansk og proever stadig aa fortelle oss ting paa polsk, med relativt lite hell da vi slett ikke kan Polsk like flytdene som ham:) Han har studert verden rundt faar vi intrykka v saa vi nyte godt av hans erfaring, og suger til oss av tips og vink til hvordan praktisere i framtiden;)
Sykehuset har svaert lite utstyr, og man sender derfor de aller sykeste barna til et annet sykehus i naerheten der de har alt de trenger for tettere oppfoelgning. Paa en avdeling med mer en 30 pasienter med foreldre er det en lege og en sykepleier som arbeider og da skjoenner man jo fort hvorfor paaroerende maa ta ansvar for mye av stell og behandling. Barna har i hovedsak diare og dehydrering, malaria, hjernehinnebetennelse og forskjellige infeksjoner, og de som ikke kan avklares fullstendig faar innledende behandling foer de sendes videre. Alle som jobber paa sykehuset har tatt godt i mot oss, og vi er velkomne til aa vaere med paa nesten hva vi vil. Det er baade sykepleier studenter og legestudenter paa avdelingene saa vi er ofte en stor gjeng som oringer barna naar vi gaar paa morgenvisitt. Saa lang har ikke barna vist spesielt stor mistro til oss (hvite og rarae), men det hender at vi faar noen nysgjerrige blikk foer de vinker oss avsted;)
I morgen er planen at vi skal med paa foedestuden, og kanskje vi er saa heldige at vi faar vaere med aa ta i mot noen barn!

I helgene har vi fri, saa paa loerdag dro vi ut til en liten oey en droey time paa utsiden av Dar. Sand, parasoller av tre og solmatter av bast var alt man kunne finne, ingen turistfelle med evinnelige salg av diverse. Sol, sand og vann resulterte i en solbrendt rygg og roed nese, men humoeret paa topp:)
Soendag var vi paa utflukt med vaar kjaere mentor her i landet Dr. Kitindu - han kjoerte oss rundt hele Dar og viste oss alt det var verdt og se, og fikk deretter strenge instrukser om at skulle vi finne paa aa reise inn alene maatte vi huske aa ikke ha vesker, penger eller noe av verdi nettopp fordi vi ser ut som to reflekser midt i vintermoerket.

Skrevet av castlemore 06:08 Arkivert i Tanzania Kommentarer (0)

I storby med hodelykt...

sunny 34 °C

Etter en lang flytur landet vi mandag morgen i 30 grader, stekende sol, luftfuktigheten skal jeg ikke uttale meg om, men du kan se den i pannen min, i en by med kontraster mine ord ikke er mange nok tiol aa beskrive.
Vi ble mottat av en kar med navnelapper, som etter noen vel utvalgte spoersmaal viste seg aa vaere Tanzanias mest annerkjente pediatri professor.
Etter mye om og men kom vi oss i seng, men myggnett provisorisk festet med teip i taket og kjoeleskapet fylt av vann.

I skrivende stund sitter jeg paa en nettkafe anbefalt av vaare verter her i Dar. Det viser seg at det skal bli teknisk mulig aa faa lagt ut noen bilder, men det faar bli en annen gang.
Idag har vi vaert paa vaar foerste runde med professoren paa det bvarnesykehuset vi skal vaere mest, vi har blitt introdusert for medisin praktisert med langt mindre hjelpemidler og skjoenner at om vi ikke laerer annet skal vi i alle fall bli bedre til aa diagnosere uten lab svar og roentgen.

Solnedgang ved havet, handling av morgendagens frokost og saa barrikadere oss mot myggen i paavente av en ny dag under solen.

Skrevet av castlemore 17:00 Arkivert i Tanzania Kommentarer (0)

Pakkedag...

semi-overcast 20 °C

Vaskemaskinen er full, sekken er dratt ut av skapet og nervene er i helspenn. I morgen setter vi kursen mot Tanzania og et nesten seks uker langt opphold med jobb og ferie!

Med internett tilgang, er planen å skrive litt om hva som skjer mens vi er på tur, og kanskje sende hjem noen bilder i ny og ne;)

Skrevet av castlemore 07:02 Arkivert i Norge Kommentarer (0)

(Innlegg 1 - 5 av 5) Side [1]